Denne artikkelen av Ingrid Wreden Kåss med master i filosofi og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, tar opp trådløsteknologiens mistenkte skadevirkninger. Her kan du lese artikkelen i sin helhet:

Flere land har de siste årene lyttet til de sterke advarslene fra fagfolk og innført strenge føre-var-lover for å beskytte barn mot mistenkte skadevirkninger av strålingen fra alminnelig trådløs teknologi – som mobiltelefoni og Wi-Fi. I Norge er denne informasjonen nærmest et tabu hos myndigheter og media. I stedet digitaliseres skoler og barnehager uten føre-var-hensyn, og byene våre skal bli «smarte» med ny 5G-teknologi. Norske myndigheter ser ut til å håpe at «smartteknologi» skal bli «den nye oljen».

Internasjonale eksempler. I januar vedtok Kypros å totalforby Wi-Fi i alle offentlige barnehager. Kypriotiske myndigheter vedtok også å stanse all installering av trådløst nett i barneskoler, samt å innføre svært strenge begrensinger for bruk i skoler som allerede har dette (i praksis skal det bare brukes unntaksvis av elevene, og kun med foreldrenes tillatelse). Liknende lovgivning er innført i Frankrike og Fransk Polynesia og til dels i Israel, der storbyen Haifa har gått lengst og valgt å totalforby Wi-Fi i barneskolen. Også enkelte byer og regioner i blant annet Belgia, Spania, Italia og Østerrike har innført forbud og restriksjoner.

Nyhetene om mulig skadevirkning når i liten grad ut til den norske offentligheten.

Mange land råder dessuten innbyggerne til å bruke enkle tiltak for å redusere «hverdagsstrålingen». I Krakow (Polen) har lokale myndigheter i tillegg vedtatt å tilby utlån av måleapparater for denne typen stråling til innbyggerne, slik at folk selv kan måle hvor mye stråling de utsettes for. Russiske helsemyndigheter anbefaler barn og gravide å unngå å bruke mobiltelefon. Russiske strålevernmyndigheter fraråder bruk av Wi-Fi-teknologi i skolen og beskriver grenseverdiene våre som irrelevante som beskyttelse i dagens strålevirkelighet.

Alvorlig helserisiko. Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC/WHO) kategoriserte i 2011 all stråling fra trådløs teknologi som «mulig kreftfremkallende». Flere IARC-eksperter hevder at det nå er på tide med en enda strengere kreftklassifisering ettersom nyere studier styrker evidensen for at stråling under grenseverdiene kan gi økt risiko for kreft. Offentliggjorte resultater fra den største nye studien på området – National Toxicology Program (NTP) – påviser i tillegg til økt kreftforekomst en betydelig økt grad av DNA-skader i blant annet deler av hjernen hos de bestrålte forsøksdyrene.

Flere land innfører strenge føre-var-lover for å beskytte barn mot mistenkte skadevirkninger av strålingen fra trådløs teknologi.

Advarsler om helserisiko og anbefalinger om føre-var-tiltak har de siste ti årene kommet fra en rekke sentrale organer som Europarådet (resolusjon 1815, 2011), Det europeiske miljørådet (EEA), EU-parlamentet (i to resolusjoner), Canadas helsekomité, Fransk byrå for helsevern, matvaresikkerhet og arbeidsmiljø (ANSES), Russlands strålevernmyndigheter, europeiske og amerikanske organisasjoner for miljømedisin (EUROPAEM og AAEM) og flere (barne)legeforeninger. I tillegg kommer flere store lege- og forskerappeller. En appell til FN (2015) er signert av mer enn 230 publiserte stråleforskere fra 41 land. I høst ble en forsker- og legeappell om å stanse utbyggingen av 5G-nettet i Europa til skadevirkningene er avklart, levert til EU-parlamentet. Forskerne advarer blant annet mot skader på arvestoff og fertilitet, nevrologiske skadevirkninger og kreft, samt skader på dyr og planteliv.

Kjerringa mot strømmen. Nyhetene om dette når imidlertid i liten grad ut til den norske offentligheten, der det er påfallende taust om temaet. De store mediene preges i stedet av tannløs forbrukerjournalistikk om de siste «smarte» duppedittene, til gagn for annonsører og eiere. Våre politikere nærmest kappes om å heie frem utbredelsen av stadig mer trådløs «smart» teknologi i samfunnet. Men prisen for dette «stråleeksperimentet» kan bli ekstremt høy – for helse, økonomi og miljø – selv dersom bare noen av de faglige advarslene stemmer. Drømmen om «Smart-Norge» kan bli et mareritt.

Utvalgte kilder:
– Oversikt over internasjonale føre-var-tiltak
– Erklæringer fra legeforeninger og barnelegeforeninger
– Kreftklassifisering
– Funn fra NTP
– Europarådets resolusjon 1815
– Europaparlamentets resolusjon 1 og Europaparlamentets resolusjon 2
– EUROPAEM og dansk oversettelse av appellen
– Internasjonal forskerappell til WHO og FN (2015), underskrevet av 235 stråleforskere fra 41 nasjoner, der alle de undertegnede har publisert fagfellevurdert forskning på tematikken
– Internasjonal lege- og forskerappell til EU-parlamentet med krav om stans i 5G-utbyggingen (2017) og norsk oversettelse av appellen
– Utvalgte studier som viser skadevirkninger
– Arbeidsnotat over mer av forskningen, samt advarslene fra fagmiljøet