«Samlet sett gir ikke de senere års forskningsarbeid og studier belegg for at eksponering av svake radiofrekvente felt fører til skadelige helseeffekter. Befolkningen i Norge er godt beskyttet mot uønskede helseeffekter.»
Dette har en ekspertgruppe nedsatt av Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) kommet frem til, og Regjeringen har valgt å legge dette til grunn for videre forvaltning på området.

Ekspertgruppen har også konkludert med at slik stråling ikke er årsak til helseplager som tilskrives slik stråling, og nevner spesifikt el-overfølsomhet. De sier riktignok videre at helseplagene som de el-overfølsomme opplever er reelle, og at pasienter med slike plager skal få adekvat medisinsk behandling. Denne «adekvate medisinske behandlingen» skal imidlertid ikke være det de el-overfølsomme ber om, som er det de har erfart hjelper – nemlig skjerming fra strålingen. Det står uttrykkelig i ekspertrapporten. Hva den «adekvate medisinske behandlingen» skal bestå av er det ingen som vet, for det er jo bare spesifisert at det ikke skyldes stråling.

Men stopp litt – hvordan har dette egentlig foregått? Har dette vært en demokratisk prosess? Langt ifra! HOD nedsatte i 2009 en ekspertkomite med deltakere som hadde en bestemt oppfatning om at slik stråling ikke var helseskadelig, så resultatet var gitt på forhånd. Det var Folkehelseinstituttet (FHI) som skulle lede ekspertgruppen. Foreningen for el-overfølsomme (FELO) fikk etterhvert med en representant som observatør i gruppen. Denne observatøren fikk lite gehør for sine innspill, og så raskt hvor dette bar. Det ble derfor skrevet en motrapport. Motrapporten påpeker upresise, selektive og feilaktige gjengivelser av forskningsresultater i ekspertrapporten. I noen tilfeller er teksten direkte villedende.

Både ekspertrapport og motrapport ble overlevert statssekretær Kjell Erik Øie i HOD den 13. september i fjor. Som en kuriositet kan det nevnes, at pressekonferansen der ekspertrapporten skulle presenteres, ble holdt i Finansdepartementet, og der var det så høy sikkerhetsklarering at ingen «uvedkommende» fikk komme inn, heller ikke FELOs observatør i ekspertgruppen. Budskapet til pressen skulle ikke risikere å bli forstyrret. FELO overleverte sin motrapport utenfor, i etterkant av pressekonferansen. Statssekretær Kjell Erik Øie lovet at begge rapportene skulle leses nøye.

Folkets Strålevern hadde møte med HOD i slutten av november, for å høre hvor i prosessen med å lese rapportene man var kommet, og hadde spesielt spørsmål om et lite avsnitt i ekspertrapporten: «Utvalgets medlemmer har deklarert sine personlige interesser og eventuelle interessekonflikter er vurdert av Folkehelseinstituttet.»

På møtet fikk vi opplyst at leder av ekspertgruppen, Jan Alexander fra FHI, hadde fått seg forelagt motrapporten, med spørsmål om det var grunn til å endre på noen av konklusjonene i ekspertrapporten. På spørsmål om det var mulig å se underlaget for habilitetsvurderingen til ekspertgruppen, mente statssekretær Nina Tangnæs Grønvold at det måtte være mulig, og ved direkte spørsmål til møtedeltakere fra Folkehelseavdelingen ble det avklart at de skulle sende oss kopi av det.

Etter flere purringer mottok vi svar på habilitetsspørsmålet i slutten av februar. Det var et enkelt regneark, med mest korte ja/nei svar, ingen underskrifter. Det som var mest interessant i regnearket, var imidlertid datokolonnen for når svarene fra de enkelte var levert. De fleste var levert rett før siste møte i ekspertgruppen, men 4 av deltakerne hadde gitt sine innspill etter at ekspertrapporten var levert til trykking. Det refererte avsnittet fra ekspertrapporten, om at interessekonflikter er vurdert av FHI er derfor blank løgn.

To dager før fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett får Folkets Strålevern og FELO hasteinnkalling til møte med HOD. Det er ikke opplyst noen agenda for møtet. På dette møtet får vi opplyst at departementet og Regjeringen har besluttet å legge ekspertrapporten til grunn for videre forvaltning når det gjelder radiofrekvent stråling. Denne beslutningen kommer som et underpunkt i revidert nasjonalbudsjett.

På direkte spørsmål om department eller regjering har lest motrapporten får vi til svar, at de støtter seg til sitt fagmiljø, altså ekspertgruppen. Det er Jan Alexanders vurdering av motrapporten som er lagt til grunn for beslutningen.

Ekspertrapporten var predikterbar på grunn av sammensetningen av deltakere, noe man også ønsket. Og resultatet var at stråling ikke var helseskadelig og at el-overfølsomhet ikke skyldtes stråling. Når det så lages en motrapport, og HOD bruker ekspertgruppens leder til å vurdere motrapporten, så er ikke dette bare en uholdbar forvaltningspraksis, men et demonstrert uttrykk for hvor korrupt Norge egentlig er blitt.

Og her følger vurdering og anbefaling i brevs form fra statsrådene Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad:

«Vi mener rapporten fra ekspertgruppen gir et godt grunnlag for videre forvaltning av dette området. Mobilkommunikasjon er viktig for å levere gode tjenester og sikkerhet i et moderne samfunn. Dersom vi ikke har sendere, er ikke trådløs kommunikasjon mulig. Det er viktig å ta folks bekymring på alvor, men forvaltningen bør ikke gjøre tiltak for å redusere elektromagnetiske felt uten at det er vitenskapelig grunnlag for at den aktuelle eksponeringen kan være helseskadelig. Pasienter med helseplager tilskrevet elektromagnetiske felt har imidlertid reelle plager, og skal møtes med respekt og adekvat medisinsk behandling i helsetjenesten.»

Ekspertgruppens vurderinger legges til grunn for myndighetenes videre arbeid med ekomutbygging og forvaltning av bygg og grunn. Rapporten er også en god støtte for kommuner og private grunneiere, borettslag og andre som vurderer å gi mobiltilbydere og andre tilgang til bygg og grunn, men som har vært skeptiske til stråling fra slike anlegg. For å sikre en helhetlig og trygg forvaltning, er det viktig at ulike myndigheter legger rapporten til grunn for sine beslutninger.»

Så det var dette det handlet om! Det er en kjent sak at mobilselskapene og Direktoratet for nødkommunkasjon har problemer med å få satt fra seg senderne sine.

Vi trenger ikke referere til Russland for å snakke om «styrt demokrati».