Trådløse nettverk i skoler og barnehager skader barn 2018-02-06T18:15:47+00:00

Trådløse nettverk i skoler og barnehager skader barn

Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner og annet trådløst utstyr påvirker nervesystemet og kan gi permanente skader over tid. Barn og unge er mer sårbare enn voksne, og et foster er spesielt sårbart fordi nervesystemet er i rask utvikling. Store epidemiologiske studier fra 2008 og 2012 – samt en ny og svært omfattende samle-kohortstudie fra 2017 – viser at barn som utsettes for mobilstråling flere ganger daglig under og etter svangerskapet har vesentlig større sannsynlighet for å utvikle adferdsproblemer enn andre barn når de begynner på skolen. Risikoen er størst når barnet i tidlig alder selv bruker mobiltelefon. Forskere mener det er effektene av kalsiumlekkasje i hjernecellene som stimulerer til hyperaktivitet og gjør barna mindre fokuserte.

Her er en liste over 20 publiserte studier fra de siste årene som finner kognitive skadevirkninger hos forsøksdyr (rotter og mus) etter eksponering for Wi-Fi-signaler godt under grenseverdiene. Eksempler:

Aldad, T. S., Gan, G., Gao, X. B., Taylor, H. S. (2012). Fetal Radiofrequency Radiation Exposure From 800-1900 Mhz-Rated Cellular Telephones Affects Neurodevelopment and Behavior in Mice. Scientific Reports, 2, 312. [PubMed]

Mus som ble eksponert for mobilstråling mens de lå i livmoren tidlig i svangerskapet hadde en tendens til å være mer hyperaktive og hadde også redusert minnekapasitet sammenlignet med den ueksponerte kontrollgruppen. Dette gikk frem da de ble testet flere ganger i ukene og månedene etter fødselen. Forfatterne mener atferdsendringene er en effekt av at mobilstrålingen skaper påviselige endringer i utviklingen av nevroner i hjernen, spesielt i hjernebarken.

Birks et al (2017). Maternal cell phone use during pregnancy and child behavioral problems in five birth cohorts. Environ Int., 2017 Jul;104:122-131. doi: 10.1016/j.envint.2017.03.024. Epub 2017 Apr 7. [PubMed]

Totalt rapporterte 38,8 % av mødrene, hovedsakelig fra den danske kohorten, at de ikke hadde brukt mobiltelefon under graviditeten, og disse mødrene hadde mindre sannsynlighet for å få barn med generelle atferdsmessige, hyperaktivitets- / konsentrasjons- eller følelsesmessige problemer. Det ble funnet belegg for en tendens til økt risiko for barns adferdsproblemer for de kategoriene av mødre som brukte mobiltelefon under svangerskapet når det gjaldt hyperaktivitet/konsentrasjonsproblemer (OR [odds ratio] for problemer i klinisk område: 1.11, 95%CI 1.01, 1.22; 1.28, 95%CI 1.12, 1.48, blant barn av mødre med middels og høy bruk av mobiltelefon under svangerskapet, henholdsvis). Denne sammenhengen var rimelig konsistent på tvers av kohortene og mellom kohorter med retrospektive og prospektive innsamlede data om mobiltelefonbruk.

Mødres bruk av mobiltelefon under graviditet kan være forbundet med økt risiko for atferdsproblemer, særlig hyperaktivitet/konsentrasjonsproblemer, for barna. (…)

Divan, H. A., Kheifets, L., Obel, C., & Olsen J. (2012). Cell phone use and behavioural problems in young children. J Epidemiol Community Health, 66(6):524-9. [PubMed]

Studien finner signifikant sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og adferdsproblemer hos barn i syvårsalderen. Sammenhengen er ikke begrenset til å gjelde bare de barna som startet veldig tidlig med å bruke denne teknologien, men effekten var likevel størst for de barna som defineres som «tidlige mobilbrukere». Studien bekrefter funn som også er gjort i andre studier.

Divan, H. A., Kheifets, L., Obel, C., & Olsen J. (2008). Prenatal and postnatal exposure to cell phone use and behavioral problems in children. Epidemiology, 19(4):523-9. [PubMed]

Eksponering for mobiltelefoner før fødselen – men også (i noe mindre grad) etter fødselen – var assosiert med atferdsvansker som for eksempel emosjonelle problemer og hyperaktivitet i alderen rundt skolestart.

Feizhou Zheng, Peng Gao, Mindi He, Min Li, Changxi Wang, Qichang Zeng, Zhou Zhou, Zhengping Yu, & Lei Zhang. (2014). Association between mobile phone use and inattention in 7102 Chinese adolescents: a population-based cross-sectional study. BMC Public Health, 14:1022 doi:10.1186/1471-2458-14-1022. [PubMed] [Fulltekst]

En tverrsnittstudie der 7720 ungdomsskoleelever ble vurdert for uoppmerksomhet, og der resultatene ble sammenlignet med innsamlede fakta om hver enkelt ungdoms daglige mobiltelefonbruk. Studien fant at uoppmerksomhet hos ungdom i signifikant grad var forbundet med det å bruke mye tid på mobiltelefonen (samtaler, mobilspill, osv.) daglig. Også hvordan de vanligvis oppbevarte mobiltelefonen sin om dagen og om den var påslått om natten så ut til å ha sammenheng med graden av uoppmerksomhet. Den sterkeste sammenhengen mellom uoppmerksomhet og tid brukt på mobiltelefonen ble funnet blant de elevene som brukte mer enn 60 minutter per dag til å spille på mobiltelefonen.

Narayanan, S.N., Kumar, R.S., Karun, K.M. et al. (2015). Possible cause for altered spatial cognition of prepubescent rats exposed to chronic radiofrequency electromagnetic radiation Metab Brain Dis, 30: 1193. doi:10.1007/s11011-015-9689-6. [PubMed]

Studien fant at langvarig eksponering for mobiltelefonstråling skader hjernen og hjernens funksjon hos rotter. Forsøkene viste strukturelle endringer og færre nerveceller i hippocampus, samt svekket læringsevne og andre typer svekkede kognitive evner knyttet til romlig minnelagring (hukommelse) over tid, hos de eksponerte rottene. Studien mener at de strukturelle endringene funnet i hippocampus hos de mobilstrålingseksponerte rottene kan være en mulig årsak til endret kognisjon.

Bibliografi over 47 studier (fra 1977–2012) som finner at mikrobølgestrålingen fra trådløs teknologi kan forårsake lekkasje i blod-hjerne-barrieren – noe som innebærer at hjernen mister sin naturlige beskyttelse mot for eksempel tungmetaller og andre miljøgifter.

BioInitiative-forskergruppen rapporterte, etter en gjennomgang av nyere forskning, at det ble funnet biologiske virkninger på nervesystemet i 68 % (144 av 211 studier) av alle tilgengelige studier på nervesystemeffekter og radiofrekvensstråling/mikrobølger fra trådløs teknologi som ble publisert mellom 2007 og 2014. Dette på nivåer under gjeldende grenseverdier. Forskergruppen fant også skadevirkninger i et svært stort flertall av studiene på nervesystemeffekter og lavfrekvente elektromagnetiske felt publisert i samme periode.

Franske myndigheter har forbudt Wi-Fi og trådløs teknologi i barnehager med barn under tre år, og de har laget strenge restriksjoner for bruk i barneskolen. Flere andre land og regioner i Europa og andre steder har de senere årene innført lignende forsiktighetsregler for å beskytte barn. Les om den franske loven og andre lands føre-var-tiltak for å beskytte barn mot stråling fra trådløs teknologi.

Barn og trådløs teknologi hører ikke sammen, enten det er i mors mage, hjemme, i barnehagen, på skolen eller på tur. Vi skal se på noen situasjoner der barn ofte blir unødvendig eksponert for helseskadelig elektromagnetisk stråling.

Hvis du er gravid eller prøver å få barn, bør du i størst mulig grad unngå eksponering for trådløse sendere der du oppholder deg. Du trenger vanligvis ikke internett for å høre på musikk, bruke kameraet, ha på vekkerklokken eller spille spill, så da kan flymodus være på og Wi-Fi av. Når du er på internett, enten hjemme eller på jobb, bør du ha en datakabel mellom ruteren og PC/nettbrett. Ruteren får du når du abonnerer på fast bredbånd, som ADSL eller fiber. Når datakablene er på plass, må du huske å deaktivere den trådløse senderen på ruteren. Se om ruteren har en av/på-knapp for trådløsfunksjonen (sjekk ev. bruksanvisningen). Når du har deaktivert senderen på ruteren, må du huske å deaktivere alle senderne på enhetene dine (som PC, smarttelefon, nettbrett, osv.). Både stasjonære og bærbare enheter kan ha aktive sendere som stråler uten at du er klar over det, hvis det er produsentens standardinnstilling. Dette gjelder både Bluetooth, Wi-Fi og mobilt bredbånd. Husk også at senderne kan bli slått på igjen uten at du vet om det når det kommer nye versjoner av operativsystemet. Det kan derfor være lurt å skaffe seg et måleinstrument som kan fortelle deg om den trådløse senderen er av eller på. Det er ikke nødvendig å kjøpe dyre eller kompliserte målere for denne typen bruk. Cornet ED88T er et rimelig måleinstrument.

Du lurer kanskje på om det er mulig å kable et nettbrett eller en smarttelefon. Det går faktisk helt greit med de aller fleste modellene. Hvis du for eksempel har en iPad eller iPhone, så trenger du en «switch» med strømforsyning, en ethernet/USB-adapter fra Apple, og en Lightning-adapter eller tilsvarende som du til slutt setter inn i utstyret ditt. Dette får du kjøpt på internett og i de store elektronikkbutikkene. Sjekk denne videoen for å se hvor enkelt det er!

Hverken barn eller voksne bør oppholde seg i nærheten av trådløse rutere. Rutere har normalt en rekkevidde på hele 100 meter innendørs, og strålebelastningen like i nærheten av ruteren er svært mye høyere enn strålebelastningen noen titalls meter unna. Hvis du er avhengig av å bruke en trådløs ruter, så husk at det finnes moderne ECO-rutere som stråler mindre.

Hvis du har fasttelefon bør du selvsagt bruke denne. Hvis du ikke har fasttelefon kan du ringe fra en kablet PC eller et kablet nettbrett med Skype eller et annet program. Dette er like trygt som å bruke fasttelefon.

Trådløse fasttelefoner (DECT) stråler minst like mye som en mobiltelefon, mens basestasjonen i mange tilfeller kan sammenlignes med å ha en liten innendørs mobilmast hjemme som stråler hele døgnet – også når den trådløse telefonen ikke er i bruk. Dette gjelder ikke hvis du har valgt en «ECO DECT» eller «ECO DECT Plus»-modell som bare stråler når telefonen er i bruk. Spør i butikken og sjekk bruksanvisningen nøye, så du ikke blir lurt.

Har du trådløse høyttalere eller trådløse TV-signaler inn til TV-en bør du av hensyn til barna bruke kablede løsninger – i alle fall når de er små og spesielt sårbare for elektromagnetisk stråling.

Hvis du bruker en babycall, så husk at det finnes noen typer moderne babycalls som ikke stråler når barnet sover og det er stille i rommet. Disse apparatene blir stadig mer populære, og de reduserer strålebelastningen på barnet vesentlig. Blant annet sveitsiske helsemyndigheter anbefaler å unngå babycalls som stråler kontinuerlig. En babycall bør bare brukes når det er behov for det.

Hvis du er nødt til å bruke trådløst utstyr når du er gravid eller prøver å få barn, bør du sørge for at det er lengst mulig avstand mellom utstyret og livmoren når du ringer eller er på nett. Fosterets eggceller er spesielt sårbare de første 100 dagene av svangerskapet – og kanskje du ikke vet at du er blitt gravid. Det samme gjelder når du er sammen med barn: hold avstand! For å redusere strålebelastningen fra utstyret bør du deaktivere alle applikasjoner som ikke er absolutt nødvendige. Vanligvis kjører mange applikasjoner i bakgrunnen uten at du vet om det, og disse kan koble seg automatisk til nettet hundrevis av ganger i løpet av et døgn. Dette gir en stor og unødvendig strålebelastning.

Når du ringer bør det være god dekning. Du bør for eksempel ikke ringe fra kjellere og heiser med metallplater, for da stråler telefonen ekstra mye for å få kontakt med en basestasjon. Husk også at eldre GSM-telefoner gir færre DNA-skader enn smarttelefoner. Du kan kjøpe en billig GSM-telefon (du kan enkelt koble fra UMTS på mange telefoner med begge systemer) og legge vekk smarttelefonen en stund. Sørg i alle fall for at du har en telefon med lavest mulig SAR-verdi. Spør i butikken, eller sjekk selv på internett. For å redusere strålebelastningen ytterligere bør du om mulig sende tekstmeldinger i stedet for å ringe. Ikke bruk mobiltelefonen inne i et kjøretøy hvis du ikke har en fastmontert handsfree-løsning med kun utendørs antenne, for da stråler også telefonen mer enn vanlig. Det er fordi metallet i karosseriet reflekterer mye av strålingen, og mobiltelefonen må oppjustere sendestyrken vesentlig for at signalet skal komme gjennom karosseriet. Tidligere hadde man mobiltelefoner i bilen med utvendige antenner, men nå er det så god dekning overalt at det ikke er nødvendig. Det finnes mobiltelefoner med kun utvendig antenne, og noen få biler har mulighet for eget SIM-kort i bilen (tvillingkort). Da slipper man stråling inne i bilen.

Hvis du har barn i barnehage eller på skole er det dessverre fortsatt lite du kan gjøre for å skjerme barnet ditt mot helseskadelig stråling. Selv om det er enkelt å kable både PC-er og nettbrett, og kabling både er sikrere og mer stabilt, er det vanlig at skoler og barnehager velger trådløse nettverk for å spare noen kroner. Hvis en hel skoleklasse eller barnehageavdeling bruker trådløse nettbrett eller PC-er samtidig, kan eksponeringen være like sterk som den er i nærheten av en mobilmast. Dette er alvorlig både for barn og voksne. Vi anbefaler derfor at du snakker med andre foreldre og de ansatte, og forteller dem hva uavhengige forskere har funnet ut om helseskader fra den elektromagnetiske strålingen. Barnehager og klasserom bør alltid velge kablede løsninger. Hvis dette ikke er mulig, bør du sørge for at både ansatte og barn bruker trådløst utstyr bare når det er helt nødvendig med internettilkobling. Dette betyr at trådløse rutere må slås av, og at alle enheter med trådløse sendere må settes i flymodus med Wi-Fi og Bluetooth avslått. Du kan spørre de IT-ansvarlige om dette. Dersom du er i tvil om at alle trådløse sendere er avslått, kan du også kjøpe et lite apparat som indikerer strålingsnivået med lydsignaler og/eller tallverdi. Da kan alle se/høre om senderne er slått av eller ikke.

Trykk her for å laste ned alle annonseplakatene