En ny studie utført av McCarty og medarbeidere ved statsuniversitetet i Louisiana fant at en forsøksperson reagerte konsekvent med smerter (hodepine, muskelkramper) synsforstyrrelser og/eller urytmiske hjerteslag etter å ha blitt utsatt for et pulset elektrisk felt.

Hun fikk også slike reaksjoner etter å ha blitt utsatt for et kontinuerlig elektrisk felt, men ikke hver gang. Personen, som er lege og selverklært el-overfølsom/allergisk, meldte seg frivillig til en rekke forsøk, og disse ble utført dobbeltblindt, dvs. at verken forsøkspersonen eller intervjueren visste når det elektriske feltet var på eller av. Forsøkspersonen signaliserte symptomer så konsekvent at det ikke kan skyldes tilfeldigheter. Men hun var ikke i stand til å si om det elektriske feltet var på eller av, og forskerne sier derfor at psykologiske prosesser kan utelukkes som årsak til symptomene.

Forskerne kritiserer tidligere provokasjonstudier for ikke å ta høyde for variable responser på elektromagnetiske felt, men isteden beregne gjennomsnitt på tvers av grupper av individer, og dermed skjule reelle effekter.

Folkets Stråleverns kommentar: Feltstyrken som ble brukt i denne studien, tilsvarer det vi kan finne rundt ujordet elektrisk utstyr

[1] og rundt vanlige transformatorer til spot-belysning. Tidligere studier har prøvd å finne ut om forsøkspersoner i blindforsøk kunne si om et elektromagnetisk felt er på eller av, og disse studiene har ikke klart å konkludere. Men denne nye studien har etter alt å dømme en forskningsdesign som egner seg til å påvise el-overfølsomhet. Den konkluderer med at el-overfølsomhet er et nevrologisk syndrom som kan fremkalles ved ytre påvirkning, og slår fast at årsaken ikke er å finne i psykologiske prosesser. Merk at forsøkspersonen hevder å reagere ikke bare på elektriske (lavfrekvente) felt, men også på høyfrekvente felt fra bl.a. mobiltelefoner.

I motsetning til lignende studier, har denne studien benyttet kun én forsøksperson og sett på mange sekvenser av (A) feltet er av – (B) feltet er på. Å gjøre repetisjoner av forsøk A‒B…‒A‒B‒A på ett individ er en anerkjent fremgangsmåte og et brukbart alternativ når det er vanskelig og/eller dyrt å etablere riktig sammensatte grupper av individer. I en slik “single case”-design er resultatene representative for den ene forsøkspersonen. I dette tilfellet er el-overfølsomhet påvist hos denne ene forsøkspersonen, men vi kan ikke utelukke at det finnes flere personer, kanskje mange, som reagerer på samme måte på elektromagnetiske felt.

Den første provokasjonsstudien på mennesker ble utført i 1994-95 av Olle Johansson, som påviste at en forsøksperson i dobbeltblindtester reagerte konsekvent på stråling fra mobiltelefon.[2] McCartys studie kan dermed betraktes som en gjentakelse av Johanssons tidlige studie, og styrker dens konklusjon. Johanssons grundige forskning på hudreaksjoner resulterte i den såkalte mastcellehypotesen, en teoretisk modell som kan forklare alle symptomer som el-overfølsomme har, og der psykologiske prosesser er utelukket som årsaksfaktor.[3]

Sett i sammenheng med tidligere evidens og empirisk kunnskap[4], må konsekvensen av McCartys studie være at el-overfølsomhet anerkjennes som en funksjonshemming, eller rettere sagt en miljøhemming, som kan fremkalles når miljøet inneholder for mye elektromagnetisk stråling.

[1] F.eks. husholdningsapparater og TV-er som er tilkoblet ujordede stikkontakter

[2] Johansson O, «Elöverkänslighet samt överkänslighet mot mobiltelefoner: Resultat från en dubbel-blind provokationsstudie av metodstudiekaraktär» (=”Electrohypersensitivity and sensitivity to mobile telephones: Results from a double-blind provocation study of pilot character», in Swedish), Enheten för Experimentell Dermatologi, Karolinska Institutet, Stockholm, Rapport nr. 2, 1995, ISSN 1400-6111

[3] Gangi, S. and Johansson, O., A theoretical model based upon mast cells and histamine to explain the recently proclaimed sensitivity to electric and/or magnetic fields in humans. Med Hypotheses, 2000; 54, 663-671

[4] F.eks. Linn Anette Solberg og Bente Gilbu TIlset, 2010, El-overfølsomme i Norge, Rapport fra spørreundersøkelse 2007-2008, FELO ‒ Foreningen for el-overfølsomme, ISBN 978-82-998421-0-5