Hva er stråling 2017-03-13T11:18:54+00:00

Hva mener vi med stråling?

Når vi snakker om stråling, mener vi elektromagnetisk stråling/elektromagnetiske felt (EMR/EMF) som har negative effekter på kroppen. Folk flest har begrenset kunnskap om temaet, og når en stadig økende del av befolkningen ikke stoler på informasjonen gitt av myndighetene ønsker flere svar på om det er viktig å beskytte seg eller ei.

emf-spekteret

Forskningen på EMF-relaterte helseskader går i to retninger: termisk effekt og ikke-termisk effekt. Det er bred enighet om at den termiske effekten (oppvarming av cellene i kroppen) er skadelig. Ikke-termisk forskning, som ser på at elektromagnetiske felt kroppen utsettes for påvirker kroppens eget elektrofysiske system, blir i mange land, inkludert Norge, ignorert av myndighetene. Når det kommer til forskningseffekter, plasseres studier i tre kategorier: de som viser effekt; de som ikke viser effekt; de som replikerer studier som viste effekt. Problemer oppstår når studier som ikke viser effekt blir brukt som en motvekt til de som viser effekt. Med en slik flertallet-vinner-tankegang er det enkelt å produsere studie etter studie som ikke viser noe – og det er nettopp det som blir gjort.

Folkets Strålevern arbeider med å formidle informasjon om forskningen som viser helseskader forårsaket av ikke-termiske effekter. Når denne informasjonen har nådd nok folk som bryr seg om liv og helse, og som forstår at det eneste studier som ikke viser noe kan brukes til, er at de ikke viser noe, vil industrien bli tvunget til å endre seg. Tilhengere av Wikipedia-«fakta» og andre kroniske «skeptikere», vil få et forklaringsproblem.

Det er trist at mange vet hvordan bilen, båten eller huset skal vedlikeholdes og, i verste fall, repareres, men er uvitende når det kommer til hvordan deres egen kropp er skrudd sammen. Mange kontakter derfor legen hvis de opplever smerte eller ubehag de ikke vet årsaken til. Hvis et barn snubler i skolissene sine, kan du si til barnet at plasteret på skrubbsåret er løsningen på problemet. Du kan også fortelle barnet hva den underliggende årsaken til skrubbsåret er, og hvordan det selv kan forebygge fremtidige skrubbsår. Leger blir først og fremst ikke opplært til å forebygge, men til å reparere. Selv om flere leger leser seg opp på eget initiativ, er elektromagnetisme fremdeles ikke en del av pensum. De fleste leger mangler derfor faglig kompetanse innenfor dette feltet. Som et resultat ender de ofte opp med diffuse diagnoser som «virus på balansenerven» eller diagnoser på diverse psykiske lidelser; du får i beste fall et «plaster på såret», men er sannsynligvis like uvitende om hva som forårsaket problemet.

Føre-var-prinsippet ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992. Når menneskelige aktiviteter kan føre til negative konsekvenser som er vitenskaplig sett sannsynlig, men usikkert, skal tvilen komme miljøet og mennesker til gode. Prinsippet er tenkt å være førende for beslutningstakere på alle nivå i alle land.

Kapittel 15: «For å beskytte miljøet skal statene i stor utstrekning bruke føre-var-prinsippet i henhold til sine muligheter. Der hvor det foreligger trussel om alvorlig eller uopprettelig skade, skal ikke mangel på fullstendig vitenskapelig visshet kunne brukes som begrunnelse for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse.»

I Norge skal føre-var-prinsippet i utgangspunktet inngå i planlegging og virksomhet innen alle sektorer, og det skal være et overordnet prinsipp i norsk miljøpolitikk. På nasjonalt nivå er prinsippet blant annet nedfelt i Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, i Svalbardmiljøloven, og er med i forslag til både ny naturmangfoldlov og havressurslov.